Kristusskriften finnes i sand, vind og stjerne
Lyrikken er i sitt opprinnelige uttrykk religiøs, talende fra et stort Jeg til et stort Du. Enda er det slik i store deler av diktningen i den ikke-vestlige verden.
Med disse diktene knytter jeg an til denne tradisjonen, men på en helt ny måte. Jeg knytter an til en tradisjon der Rabindranath Tagore og sufimystikeren Rumi er blant de store navn.
I denne diktningen henvender jeg`et seg ut fra kjærlighet og undring, men også ensomhet og eksistensiell hjemløshet, til en større kraft, som finnes utenfor oss, men også inne i oss. Tekstene uttrykker en mystisk virkelighetsopplevelse, en opplevelse av sammenheng og kosmisk orden, der menneskets eksistensbetingelse både er å vite om denne ordenen, men å samtidig tvile, spørre og lete.
Med denne forsøker jeg på en kraftfull og sensitiv måte å gi uttrykk for det jeg tenker som den nye religiøsiteten. Det vil si: Religion er en vesentlig side ved det å være menneske, men i vår tid må vi finne det religiøse inne i oss selv, ikke i ytre former og tradisjoner. Da ytrer det religiøse seg blant annet gjennom følelsene våre - gjennom hvordan vi er i stand til å besjele og motta mangfoldet og skjønnheten i det som omgir oss, i skaperverket.
Eksempel:
Den sakrale friheten
Mennesket: ståltråd og blondegardiner. Himmel og jord. Alt lengter etter et ja. Alt lengter etter å bli deler av den levende strømmen.
Mennesket bærer på et solhjul inne i seg som begynner å bevege seg når mennesket sier ja. Solhjulet beærer solene inne i de andre, og puster liv til de andres ja. Solhjulet ernærer seg av menneskets ja, og brenner med en intensitet som smelter alt som ikke har en gud i seg.
Når ja`et skinner i deg slipper alle cellene i deg fri, og du er endelig lydig. Brennende lydig.
Lyrikken er i sitt opprinnelige uttrykk religiøs, talende fra et stort Jeg til et stort Du. Enda er det slik i store deler av diktningen i den ikke-vestlige verden.