Sagt om Jordpoesi:
”Jeg sitter og leser og føler bokstavelig talt på Jordpoesi. Det er like før jeg setter spaden i jorda og leser tekster høyt for den, for blomstene og for alt som spirer og gror. Dette er dybde, spenning, rytme og sødme og mye mer. Teksten griper om viktige jordspørsmål og etterlater like mange spørsmål som svar?”

Barbara Kelly, leser


"Jordpoesi har noe profetisk ved seg. Som i Kahlil Gibrans Profeten uttrykkes en stemme som er større enn forfatterens egen. Forfatterposisjonen er både langt ute i det kosmiske rom, og like ved siden av deg. Tekstene viser oss noe som alle kan se, bare man ser med det undrende og skjønnhetssøkende blikket."

Maria Willbjerck, leser


Utdrag:

Jordkloden

Jordkloden, seilende i mørket, bærende på den lysende skriften.

Alt det som lever: Gressets sang på høydene i Kazakhstan, slettene i New Zealand, dalførene i Norden. Skyer som seiler i karavaner fra land til land. Verdenshavenes stillhetslagre. Der nede ligger Guds øre og lytter til natten i menneskene, den tørste natten. Dråpenes jordomseiling - beskjeder fra kyst til kyst. Trærnes søyler spredt ut over alle land. Fjellenes urgamle hemmelighet: monument for Guds røst.

Langt der nede: Fiskenes stumme reiser, rede til å sluke og bli slukt. Fiskeblikket, som møter vann og atter vann. Andre steder: Lysende grønne krokodiller- dødens poesi.

Og måkene - hvite brev på himmelen, skrikende brev; vill og grådig jubel til fiskebrødrene der nede, mens uskyldens hvite flagg hilser solen der oppe.

Brenneslekratt og ville svin som kan lære mennesket at mareritt er en del av Guds lærebok. Uten villsvinet ville haren drømt seg bort i gresset sitt.

Katten, som sover sin jordklodesøvn: haletippen kjæler snuten mens katten drømmer om melk og tåke. Katten, som burde sitte på enhver bussjåførs skulder og hviske enhver busspassasjers rette billettpris.