Andre prosjekter
  • Kunstprosjekt
Uressensen
Foto: Eli Madeleine Bjerkan
Uressensen - som har inkarnert i så mange former. Uressensen - som skaper lystrådene som utgjør vår materielle eksistens. Slik at ånden kan inkarnere og bli til jord og kropp.




Fascinasjonen for å inkarnere. Materiens tryllespill. De uendelige mulighetene.
Her ligger alle våre håp i tiden. Forestillingen om at ting skal ordne seg med tiden. Her ligger illusjonen. Forestillingene som krystalliserer seg i tankeformer og følelsesmessige uttrykk, idet kroppen involverer seg.

Men egentlig har det hele sin opprinnelse i klart lys. Bevissthetens klare lys, som lyser igjennom, og gir drømmen liv, gir drømmestoffet liv. Som en filmprojektor som lyser gjennom, og skaper filmen. Fine subtile strukturer som fanger og begrenser det rene lyset. Bevisstheten glemmer seg selv, fordi det er et mangfold som fascinerer, og samtidig begrenser. En verden av dualitet oppstår.

Alt er veldig plastisk; det sansene erfarer setter sine spor i det. Det dannes former, de bildene som utgjør sinnet. Noen blir sterkere enn andre, gjennom fokus og bestemte aktiviteter i verden. Formene blir viktigere enn det klare lyset som gir formene liv.

Å våkne opp, er å våkne opp til det klare lyset som fyller drømmeformene med kraft. Dette gir en større frihet, fordi det er en slags hvile i lyset, som man ikke finner i det manifesterte fordi det i dette er det en slags evig uro, hele tiden preget av nye ønsker. Fordi det er begrenset. Det krystalliserer seg etterhvert som har fokus på forskjellige ting i verden og identifikasjon med bestemte aktiviteter. Dette utgjør din verden, individets verden av aktivitet og virke. Det som adskiller.

Individet vet innerst inne, nærmest intuitivt, at det har sitt opphav i det klare lyset. Derfor er det i sin essens ubegrenset. Men det søker å oppnå udødelighet - det vet at det er evig i seg selv, noe det er - i essens - men det er engasjert i, og tror det kan oppnå helhet og hvile i aktivitet, i det å realisere seg selv som individ i tiden; det tror det kan finne hvile på denne måten. Dette er illusjon, dette er det som projisereres ut av drømmestoffet.

Den gleden som oppstår i tiden er også av det klare lyset, og det oppstår en midlertidig hvile, men etterhvert som individet blir klar over sin adskilthet igjen, vil det på nytt begynne å søke etter ting igjen, i tiden, i tiden som egentlig ikke eksisterer. Det er tiden som er drømmespillet. Tiden ligger iboende i drømmesubstansen, som en adskilt form.
  • Dikt og tekster
    • Dikt og tekster
  • Anbefalinger