Andre prosjekter
  • Kunstprosjekt
Lars Muhl: Våkn opp av drømmen og erkjenn at du er våken!
Lars Muhl er en stjerne på Danmarks spirituelle himmel. Første bind i hans bestselger-trilogi, den såkalte Gralstrilogien, er nå nylig utkommet på Flux forlag, oversatt av meg. Les min artikkel i Visjon her:







Jeg er helt vill med disse bøker, for å si det på dansk. I en gammel og forslitt tid, en tid som stadig forsøker å dekke over sin egen død ved å produsere nyheter, kommer danske Lars Muhls forfatterskap som lenge etterlengtet næring til de av oss som går og sulter og tørster i ørkenen. Bøkene er enda ikke oversatt til norsk, men de ligger på bestselgerlistene i Danmark.


Seeren fra Andalusien, Maria Magdalene og Gral er en trilogi der hvert bind er frittstående. Serien handler om forfatterens reise mot en oppvåkning til seg selv som spirituelt vesen, sin egen kosmiske grenseløshet. Samtidig forteller bøkene, som titlene sier, om noen større mysterier som er i ferd med å avdekkes i vår tid.

Det er nærliggende å sammenligne Lars Muhl med Paulo Coelho; begge har en fortid innen musikkbransjen, som både feterte og suksessrike på dette feltet. Begge forlater denne bransjen for å ta den spirituelle delen av seg selv på alvor, i godt voksen alder. (Muhl er nå 56 år.) Begge skriver historier som involverer dem selv, samtidig som en glemt visdom hentes frem. Begge oppnår at bøkene deres blir bestselgere, noe som i seg selv transcenderer markedslogisk tenkning. Og begge frembringer grenseprengende budskap med fortellinger om reell magi og spiritualitet, ikke fortidig eller abstrakt tankegods. Og, hvis man skal oppsummere begges budskap i to setninger, må det være at begge ønsker å vise hvordan vi selv – menneskeheten – skaper våre egne begrensninger, begrensninger som blir til tatt-for-gitte sannheter, såkalt virkelighet. Dette innebærer at vi selv også har muligheten til å tre ut av dette eskesystemet som vi selv har skapt – for å bruke Jungs ord på fenomenet.

For meg personlig er begge disse forfatterskapene lenge tiltrengt næring, som ovenfor nevnt. Og jeg tror det er mange med meg som venter på det nye – nye filmer, nye bøker, ny musikk, ny pedagogikk, nye institusjoner osv osv. Lars Muhls bøker er dette: en del av det helt nye.

Alle bøkene handler om hva som skjer med et menneske når man oppgir sitt gamle jeg og overlater det hele til en større kraft. Når man tar skrittene ut på det ukjentes vei vil man ikke bare måtte møte seg selv og sine egne tilkortkommenheter, men også tre inn i en verden der ens eget liv blir innvevd i noen store fortellinger, som for eksempel kan kalles hjemme – hjemløs – hjem. Denne arketypiske fortellingen, som nesten all stor litteratur handler om, er det samme som hele menneskehetsfortellingen handler om: først symbiose med gudene, paradis – så utdrivelsen og isolasjonen – og til sist, veien mot en ny forbindelse, helhet og kosmisk tilhørighet. Lars Muhls bøker handler om det stadiet vi er på i historien nå: en sakte og forsiktig gjenfinning av det tapte; kraft, kjærlighet, visdom. Lars Muhl er en av de som har fått tak i tråden som skal vise oss veien ut av labyrinten.




Nu opløser vi alt det gamle!
Seeren fra Andalusien handler om Muhls møte med en åndelig far og veiviser – Seeren fra Andalusien. Etter flere år med depresjon og sykdom, pengebekymringer og delvis isolasjon, får han en dag en lapp med Seerens adreese og telefonnummer stukket i hånden av en engel i menneskeskikkelse, som han sier. Dette blir opptakten til et nytt liv, og til en gjenforening av sjeler som har virket sammen mange ganger tidligere. Det blir samtidig starten på et arbeid for å avdekke den skjulte mysterievisdommen, som for eksempel gikk under jorden med katharene i Sør-Frankrike, og som vår tid nå er rede til å møte på nytt. Slørene skal avsløres.

Denne visdommen handler ikke minst om forskjellen på det lille jeg og det store Jeg, og hvor presserende det er i vår tid å lære seg å skille mellom disse, og å legge merke til den frykten som hele tiden styrer det lille jeg, mens det store Jeg er uten begrensninger og i perfekt balanse med alle tilværelsens aspekter, somdet blirsagt i boken. Og det handler selvsagt om den lengselen de fleste mennesker i vår tid har mot å nå denne tilstanden av frihet og balanse; rett og slett lengselen etter å gjenfinne seg selv som kosmisk vesen, et vesen som er en del av en stor meningsfylt helhet.

"Ethvert menneske har sine optegnelser i sig. I mikrokosmos ligger dine spørsmål. I universet ligger genparten av dine optegnelser. I makrokosmos ligger dine svar. Svar og spørgsmål. Et sted derimellem findes du, lige der, i overgangen fra det ene til det andet, på balancepunktet mellem indånding og udånding, udvidelse og sammentrækning, findes det aktuelle billede, som er dig, her og nu. Og nu. Og nu. Kan du se det? Det er i evig bevægelse." (s.146)

Boken er egentlig en beretning om en moderne innvielse – gjennom ulike prøvelser og oppgaver, samt visdomsoverleveringer, blir Lars Muhl mer og mer kjent med sine evner, sitt spirituelle potensiale og sin egentlige tilhørighet. Samtidig beskrives den store og til dels vanskelige renselsesprosess som må til for å oppnå en tilstand av en større værensintensitet.

Blant de mange spennende refleksjonene i boken finnes også en presis og innsiktsfull passasje om kunstens rolle i vår tid, uttalt av Seeren. Kunstneren skal i følge han oversette og fortolke det universelle språk, men i de fleste tilfeller er kunstnere små barn som leker, uten å forstå omfanget av de krefter de leker med:

"Det findes ingen sand kunst ud over evnen til at se og lytte på det oversanselige niveau. At være åpen for den kosmiske impuls. En kunstner må være villig til at skærpe sin bevidsthed og sine intuitive sanser, for at kunne se og frigøre det humane og kosmiske i selv det mest ubetydelige, banale, overfladiske og middelmådige. Han må aldrig forfalde til blot at gengive. Kunstnerens opgave er at forvandle. Desværre er kun de færreste villige til at give afkald på de personlige ambitioner, egoismen og dens strategier, der altid står i vejen for den højere erkendelse." (s.135)




En radikal ny åndelighet
I Maria Magdalene, som har undertittel Seeren, oraklet og den glemte kraft, er det spesielt den feminine kraft – den glemte kraften - som løftes frem. Mysteriene forbundet med Maria Magdalena er gjennom Da Vinci-koden hot news for tiden, noe som må sies å være ikke mindre enn oppsiktsvekkende. I Bibelen er hun en bifigur, som enhver med en våken bevissthet ikke har kunnet la være å undre seg over. Hvorfor er denne skikkelsen, som både er en bifigur, og samtidig så sentral – av alle ting en prostituert? Hvorfor er begge de to viktige kvinnene i Jesu liv betegnet ved sin seksualitet? Den ene - Maria – som jomfrufødsel-moren, og den andre Maria Magdalena – som horen? Og så veldig mye mer har inntil ganske nylig ikke vært kjent og sagt om disse to, mens disiplene, mennene, er presentert med lange evangelier, visdom og opptegnelser. Det er som om vi i vårt indre, i århundrer har visst at det ligger noe mer her, mysterier knyttet til disse kvinnene, det er noe mer, men slørene har dekt det til. Derfor er den oppsiktsvekkende enorme interessen for særlig Maria Magdalena spennende, og forteller kanskje om en enorm lengsel etter nettopp å gjenfinne en glemt kraft.

I Muhls bok om henne fortelles en til dels svært radikal historie om hennes – Mariams - forhold til Yeshua. Så radikal er denne fortellingen at den sprenger tidligere vedtatte sannheter om forbindelsen mellom åndelighet, Kristusbudskapet og seksualitet i fillebiter. Og jeg personlig tenker: Ja, så radikal må kanskje det nye budskapet logisk sett være. Jeg mener, det er som om det er noen mysterier på flere volts styrke som ligger og venter på at vi skal bli klare for å oppdage de. Kvantesprang.

Slik jeg fortolker det, bringer boken det budskap at det først var gjennom Jesu forening med Maria Magdalena at Jesus oppnådde sin grensesprengende kraft og intensistet. Dette har ikke menneskeheten vært moden for å erkjenne – inntil nå. Presteskapet har tildekt denne hemmeligheten – men presteskapet er jo bare det kollektives – min og din – redsel, frykt og trangsinn. Men nå er tiden altså inne for å sprenge kategoriene. Og det er jo ikke vanskelig å se at verden er sprekkeferdig av lengsel etter større intensitet, glede og kjærlighet. Og dette er altså noe som kan oppnås gjennom foreningen mann og kvinne – og Lars Muhls bok forteller utilslørt tydelig om det Maria Magdalena kanskje visste om dette mysteriet, og det kvinneliges betydning i forhold til det nye. (Jeg går ut fra at mye av fortellingen er kanalisert – så det er i prinsippet opp til hver enkelt å søke tilgang til Akasha for å verifisere eller avkrefte fortellingen.)



Vi er de vi har ventet på
Ja, det er kanskje sånn, at vi er de vi har ventet på. Først om 700 år var katharenes mysterier rede til å gjenopptas og bringes ut i verden, ble det sagt i år 1244. Først i vår tid er mysteriene rundt Sophia-Maria rede for å bli tilgjengelige. Madame Blavatskys store verk Isis unveiled er blant de bøker som har vært med til å forberede dette.

Mysteriereligioner, fra mayaenes til tibetanernes, har visst at det ville komme en tid da verden var rede for de lenge bevarte hemmelighetene. Gjennom inkarnasjoners smerte og forberedelse er vi altså nå klare. Og hva er det vi er klare for? Dette handler boken Gral om. Jo, vi er klare for gralen. I totusen år har vi kanskje vært riddere på leting for å finne dette begeret med Jesu hellige blod.

Også mysteriet med den hellige gral ble gjort kjent for allmenheten gjennom Da Vinci-koden. Plutselig er det som om hele verden våkner opp av drømme og erindrer noe alle vet er svært viktig. Men hva var det? Hva er gralen? Er det den trylledrikken vi trodde på i barndommen? Er det et spektakulært Jesusbarn, altså et barn av Jesus og Maria Magdalena? Eller er det noe helt annet? Noe som ikke kan besvares i en setning – eller i en bok?

Man kan fordype seg i spekulasjoner, men inne i hjertet vet man vel hva man lengter etter. Det sanne blod, den sanne vin – den sanne tilstand. En tilstand av transcendens og nærvær på samme tid, oppstandelse fra seg selv og hodeskallen, nærvær i forhold til – nettopp: det helt nære.

Lars Muhls bok synes å si at gralen er noe som vi ennå ikke helt forstår hva er – men vi lengter etter det den betegner – gralstilstanden. Vi lengter etter det, fordi vi vet det finnes, selv om vi ikke vet hva det er – paradoksalt, eller? I det kollektivt ubevisste vet vi alt, men vi må først våkne opp fra drømmen og erkjenne at vi er våkne.



Universets kriminalromaner
Mange ting er på gang i vår tid. Lukkede rom åpnes, mysterier avsløres, gåter blir løst. Da Vinci-koden forteller om dette, de glemte evangeliene som ble oppdaget i Nag Hammadi, mysterieordeners lære som nå gjøres tilgjengelig. Vi lever i en spennende tid, en Ringenes Herre-tid. Jakten på det som skal befri oss intensiveres, helten nærmer seg, men kampene er voldsomme, og alt ser med logikkens øyne ut til å være dømt til å mislykkes. Overmakten er enorm, og det som skal redde oss – uskylden, tilliten og hjertet – ser passe tandert og forsvarsløst ut. Vi lever så visst i en spennende tid.

Og når interessen for for eksempel krimbøker er så sterk som den er i vår kultur, gjenspeiler det kanskje et dypt nivå der vi alle lever i sterk spenning og undring over hvordan det kommer til å gå med oss!

Trilogien til Lars Muhl er krimromaner på et ganske annet nivå – og med en annen vibrasjonsfrekvens. Men årsaken til at bøkene er så spennende, ikke bare fylt av visdom og kunnskap, er kanskje at de på sett og vis er som selve menneskehetshistoriens kriminalromaner. Noen er drept. Hvem? Svar: Uskylden, det feminine prinsipp. Hvem er morderen? Svar: Oss selv, det mørke i oss. Men nå er mysteriet i ferd med å oppklares, slørene blir borte – universets orden kan gjenopprettes. Finnes det noe mere spennende?


Seeren fra Andalusien, 2002
Maria Magdalene, 2004
Gral, 2006
Forlaget Lindhardt og Ringhof


 
  • Dikt og tekster
    • Dikt og tekster
  • Anbefalinger
  • Anbefalinger