Andre prosjekter
  • Kunstprosjekt
Universets mest kraftfylte instrument: Hjernen
Jill Bolte Taylor var en suksessfull og fremgangsrik hjerneforsker på full fart mot nye mål i livet sitt, da hun bare 37 år gammel fikk hjerneslag. Dette, som de fleste av oss ser på som en stor tragedie, ble et vendepunkt i Taylors liv, og en kilde til dyp fred og innsikt i livets mysterium. Bokanmeldelse.







Taylor er nå glasskunstner og suksessrik forfatter (Med et slag ble en New York Times Bestseller, og er solgt til Brasil, Kroatia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hong Kong, Italia, Japan, Nederland, Slovenia, Spania, og England), men hun er ikke lengre hjerneforsker. Hun ble kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike mennesker i 2008 av magasinet Time.


Nåde
Jill Bolte Taylor er full av beundring og entusiasme for det fantastiske sinnet vårt, som hun kaller for universets mest kraftfulle instrument – vel og merke når det er konsentrert. Gjennom hjerneslaget kom hun i kontakt med det potensialet som er nærliggende å tenke på som det mystikere og religiøse ekstatikere har karakterisert som nirvana, opplysning eller guddommelig enhetsopplevelse.
Hun gir en fascinerende og detaljert beskrivelse av opplevelsen av hjerneslaget, sekundene og minuttene i de fire timene som fulgte før hun ble tatt hånd om av sykehuspersonalet. Hun beskriver hvordan hun sto i dusjen og ikke kunne se forskjell på kroppen sin, vannet og dusjkabinettet. Alt var en flytende strøm av atomer og molekyler, som hun observerte full av undring. Mens blødningen strømmet fritt i hjernen, forsvant den vanlige måten å persipere og oppfatte på, som oppsummert handler om å være adskilt, om å være et jeg. I stedet oppsto en voksende følelse av fred, nåde, lykke og enhet med universet. Denne følelsen var forførende, og i tiden som fulgte kjempet den forsvinnende ”normale” bevisstheten for å holde Taylor klar over at hun var i fare, og at hun måtte handle for å komme seg på sykehus fortest mulig.


Flyt
Som hjerneforsker forstod hun ganske fort hva som var i ferd med å skje, og forskeren i henne innså entusiastisk at hun her hadde en unik sjanse til å observere et hjerneslag innenfra.
Etter to forholdsvis kompliserte kapitler med spesialisert informasjon fra hjerneforskningsfeltet, er resten av boken lett tilgjengelig. Taylors hjerneslag gir henne en unik innsikt i hjernens ulike halvdeler, og hele boken er en lettfattelig, men grundig beskrivelse av de to ulike halvdelenes spesialfelt. Den venstre hjernehalvdelen er senteret for de fleste av de funksjonene som verdsettes i vår kultur, som språk og matematikk, struktur, oppdeling, oversikt, lineær tid, årsak – virkning osv. Høyre hjernehalvdel ivaretar helt andre funksjoner ved eksistensen, og er knyttet til følelsen av flyt, forbindelse, helhet, glede, spontanitet, kreativitet, opplevelse av nærvær og av tilstedeværelse her og nå. Her finnes mye uutnyttet potensial!


Strål klart!
Jill Bolte Taylor har et svært tydelig budskap: tiden er inne for å gi fokus til de kvalitetene ved det å være menneske som hjerneforskerne kan spore til høyre hjernehalvdel, og som hittil har vært neglisjert og blitt nedlatende behandlet i kulturen vår. Det understrekes igjen og igjen at begge er bærere av unike kvaliteter og potensial, som ved å virke sammen i balanse vil kunne åpne opp for helt unike muligheter, både for enkeltmennesket, og for menneskeheten som helhet.
Det tok Taylor 8 år å gjenvinne alle fysiske og mentale funksjoner. I det hun trinn for trinn øvde opp den skadde venstre hjernehalvdelen, arbeidet hun målbevisst for ikke å gjenvinne visse aspekt ved denne hjernehalvdelen; sider som tilhører egosinnet, og som er knyttet til negativ selvkritikk, fordømmelse av seg selv og andre, sinne, unødvendig sammenlikning av seg selv med andre, trangen til å ha rett og frykten for adskillelse og død. Hun beskriver hvordan disse følelsene og reaksjonsmønstrene, og tankene som er knyttet an til dem, går i nevrologiske kretsløp som har en tendens til å trenge svært lite stimuli for å gå i gang på nytt hvis vi allerede har brukt mye tid på disse tankemønstrene tidligere. Ved å ”rydde i sinnets hage”, som Taylor kaller det - ved å stadig tenke over hva man tenker - har man mulighet til å kutte disse mønstrene, og programmere inn mer harmoniske kretsløp.


Barneflokk
Taylor beskriver hvordan hun snakker til hjernen sin som til en barneflokk, og ber de holde opp med uhensiktmessige tanker og følelser. Hun mener det bare er en liten gruppe celler som er interessert i å avspore følelsen av indre fred, og denne gruppen kaller hun ”møkkakomiteen”, og gir de en ”sutretid” fra mellom 09.00 og 9.30. Hun sier også at hun er nødt til å være villig til å avgjøre hva hun vil velge å tenke og føle tusen ganger om dagen. Boken munner ut i en sterk oppfordring til å finne fred, gjennom å velge fred. Ikke ved å få hjerneslag, men gjennom et fokus mot det som uavlatelig foregår i oss, ved oppmerksomhet mot den egne bevisstheten:
”Kroppen din er livskraften fra rundt femti billioner molekylære genier. Du, og bare du, velger – øyeblikk for øyeblikk – hvem og hvordan du ønsker å være i verden. Jeg oppfordrer deg til å være oppmerksom på det som skjer i hjernen din. Kontroller din egen kraft og still opp i livet ditt. Strål klart!”
Boken anbefales for alle som ønsker lettfattelig lesning om hjerneforskning, for den som vil vite mer om hjerneslag og få tips om behandling av slagpasienter, samt for den som vil finne indre fred.

Bokanmeldelse
Med et slag. Hjerneforskerens reise fra hjerneslag til ny innsikt
Jill Bolte Taylor
Cappelen Damm 2009


På trykk i Psykologisk tidsskrift, NTNU, 02-2010

  • Dikt og tekster
    • Dikt og tekster
  • Anbefalinger